Nina og jeg dro 6.30 fra Casa de Carmen der vi hadde overnattet. Vi måtte gå nesten 10 km for å finne frokost, i Morgade, en café som heter Km 99.5 (dens avstand til Santiago). Deretter gikk vi videre til Portomarin og tok oss en kaffe der mens vi ventet på messen.
Portomarin er en spennende by: den ligger ovenfor en vakker demning som er menneskeskapt. Hele byen ble flyttet bit for bit høyere opp i bakken!! Tall er fortsatt synlige på kirkemurens steiner, 1005, 1006, 1007 osv.
Ekspressmesse... Høymesse og Pinsedag, med relativt lang preken: men messen var over på 33 minutter! Litt stusselig for oss to pilegrimmer var det. Men vinden blåser ute som den skal, og Pinse er det uansett :).
Fra Portomarin skilte Nina og jeg lag, men hadde avtalt stoppested for natta. Jeg vandret i nydelige stier i skyggen av eldgamle eiker, og etter hvert furu. Det var deilig varmt og luktet skogen i St Laurent (=sommerferie). Tenkte spesielt på Jesu små søstre der jeg gikk, etter at jeg i går fikk høre at lille søster Andrea plutselig døde på fredag.
Vi bor på et relativt nytt herberge med plass til 30, men vi er nok bare ca 10. Kanskje blir det dermed en rolig relativt støyfri natt ;)
Jeg nærmer meg Santiago!! Slik det ser ut nå, ankommer jeg torsdag eller fredag. Jeg ønsker meg to netter der, så jeg kan gi meg tid til å lande litt før hverdagen "tar meg", igjen. Men før det, nesten 80 km.
Arrivée encore. Encore une étape qui était pensée plus courte mais ne l'a pas été. J'envisageais Portomarin (19 km) ou Gonzal (27), mais au finalement fait 31kms et suis a Hospital da Cruz, a 79 kms de Compostelle!!
Nous sommes parties, Nina et moi, a 6.30 de Casa de Carmen où nous avions passé la nuit. Presque 10 km à faire avant de trouver un café ouvert pour le petit déjeuner. Premier café ouvert était à Morgade, au café appellé Km99.5 (distance jusque St Jacques). Ensuite nous avons continué jusque Portomarin, où nous avons repris un café en attendant la messe.
Portomarin est une ville spéciale. Elle se trouve en abord d'un lac barrage très idyllique. Ce barrage n'était pas naturel, et avant d'être créé, toute la ville a été déplacée, pierre par pierre!! Les chiffres sont encore visibles sur les murs de l'église.
Messe express. Malgrés la Pentecôte et un sermon relativement long, la messe à duré seulement 33 minutes!! J'étais un peu déçue, mais le vent souffle dehors et c'est de toute façon la Pentecôte :).
Après Portomarin, nous nous sommes séparées Nina et moi, mais en nous donnant rendez-vous pour le refuge de la nuit. Je suis partie en marche rapide, traversant des forêts de chênes géants d'abord, et ensuite de pins. L'odeur et la température me transportait vers St Laurent. J'avais les petites sœurs de Jésus particulièrement dans mon cœur, ayant su hier que petite sœur Andrea à Stockholm est morte vendredi.
Nous sommes installées dans un refuge assez nouveau avec place pour 30, mais nous ne sommes qu'une dizaine. Peut-être la nuit sera plus calme et agréable.
J'approche donc sérieusement de Compostelle!! Je prévois d'arriver le jeudi, ou éventuellement vendredi si je décide de freiner un peu ces derniers jours. J'aimerai passer deux nuits a St Jacques, afin d'avoir le temps d'atterrir un peu avant de reprendre la route de la vie de tous les jours... Mais avant cela, encore 80 kms, presque.












Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar